Fortellingen om fangenskapet

Om boken

Det er blitt sagt at grusomhetene som ble begått under andre verdenskrig er ubeskrivelige. Mange av de norske overlevende fra konsentrasjonsleiren Sachsenhausen har imidlertid trosset denne tesen og skrevet om fangeopplevelsen sin.

Fortellingen om fangenskapet er en bok om disse tekstene.

Dette er første gang fortellingene undersøkes som uttrykk for et fangekollektivs erindringer. Boken viser at de norske tekstene skiller seg fra andre overlevendes tekster på flere måter. De vitner om samhold og solidaritet, men også om usynliggjøring og psykiske lidelser etter krigen.

Boken bidrar til å nyansere bildet av andre verdenskrig og av den offisielle fortellingen om Norge.

Fortellingen om fangenskapet er en fagbok for alle som er opptatt av historie, litteratur og fortelling. Den er selvskreven for alle som er opptatt av krigen og tidsvitnenes historier. Den belyser fortellingens helbredende kraft og dens rolle i utviklingen av en persons og et samfunns identitet.

Om forfatteren

I 2001 begynte Anette Storeide å arbeide i museet og minnestedet for den tidligere konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Høsten 2006 leverte hun sin doktorgradsavhandling om de norske fangene i Sachsenhausen og deres vitnesbyrd.

Anette har publisert flere vitenskapelige artikler om andre verdenskrig, konsentrasjonsleirsystemet og norske fanger. Hun var redaktør for boka "Tidsvitner - fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen" (Gyldendal, 2006).

Anette Storeide er studieleder og styremedlem i stiftelsen Hvite busser til Auschwitz.